It hurts to be different.

Noen dager skulle jeg ønske jeg var som de fleste andre. Jeg føler meg så "annerledes." Husker første gangen jeg fortalte til mamma at jeg ville skrive, og at jeg skrev bok. I begynnelsen begynte hun å le, og trodde ikke noe på meg. Nå virker det som hun tar det mer seriøst, men jeg savner forståelsen av henne for hva jeg drømmer om. "Å være forfatter er liksom ikke noe spesielt eller noen virkelig jobb.." Slik føler jeg at mange av mine nærmeste ser på det. Det er veldig vondt for meg å føle at de tenker slik om drømmen min. Godkjennelse er utrolig viktig for meg!

Det som er STORT for meg virker det ikke som de forstår en gang. Jeg føler meg som en skikkelig idiot til tider.. Nå har det gått så langt, at jeg nesten gruer meg til å ringe for å fortelle noe positivt. Jeg vet jo aldri hvordan de reagerer. Hvis jeg er superglad for noe, så blir jeg faktisk deppa av å dele nyhetene mine..

For meg er det ikke bra nok å kun være stolt av meg selv. Jeg vil at andre skal være det også! Det synes jeg ikke er egoistisk, men menneskelig!

Føler du deg misforstått av de rundt deg?

   previewdju4uayjvj2ecjxn500large
                  Foto: Weheartit. Bildet er linket.

31 kommentarer

Maiken

11.okt.2009 kl.22:57

Jeg tenker da, at skriving og det å skrive en bok, ikke er så "vanlig" for noen på 21 år å gjøre. Derfor blir det kanskje ikke tatt like særiøst som du sier. Fordi man ser for seg eldre personer som gjør slikt. Fortsett å ha tro på det du vil og du vil nå målene dine (ja, det der hørtes klisje ut, men det er noe i det). Jeg synes det høres helt topp ut å skulle skrive en bok! Tror ikke det hadde vært noe for meg, men om jeg hadde gjort det en gang, så hadde jeg vært stolt når jeg hadde fått ferdig en bok. For DET er masse arbeid! :)

Hilde

11.okt.2009 kl.23:09

I blant føler jeg meg ikke god nok, eller at de absolutt ikke forstår. Da jeg bestemte meg for å blogge fikk jeg kommentaren: "Er du så spennende da?" Lurer på hvor den såkalte støtten blir av noen ganger...

Christine .

11.okt.2009 kl.23:10

Jeg vet på en måte hvordan det er og føle seg annerledes. Før så jeg på en forfatter som en person uten en virkelig jobb, som en person som er lat og ikke gidder få en skikkelig jobb. Nå lurer jeg på hva ialledager jeg tenkte på. Det er en drøm, noe man ønsker - og like mye en virkelig jobb som barnehagetante er.

Jeg ønsker også at andre aksepterer det jeg ønsker og drive med, men slik tror jeg det er med mange andre også. Du er utrolig flink til og skrive, gjør det du ønsker og prøv å få andre til og forstå. Vær stolt av deg selv. Ha tro på deg selv, og få andre til og forstå.. Du fortjener det :)

Malin

11.okt.2009 kl.23:12

Vi har mye til felles..det skal være sikkert! For meg er det så utrolig viktig at mine nærmeste godkjenner mine valg o.l og at jeg får full støtte når jeg skal gjøre noe! får jeg det ikke blir jeg både skuffet å lei meg! slik er det bare.. :/ Ja, føler meg titt og ofte missforstått og da føler man seg ikke mye bra:(

Jeg synes du er knalltøff som skal bli forfatter, er nok ikke det letteste!Og at du følger drømmen din er bare så BRA Reidun:D

Å bli forfatter må være både spennende og interessant for deg som elsker å skrive! ;)

Ps: sendte deg ett brev på her inne på bloggen her om dagen;)

Klem:)

<3 Marielle

11.okt.2009 kl.23:18

uffda, hørtes ikke bra ut..

Susanne

11.okt.2009 kl.23:33

Uten tvil. Er mange håp og drømmer jeg har lagt i vasken pg.a de nærmeste rundt meg som bare har svart sarkastisk; "Jaja, lykke til Susanne... Forresten, når skal du begynne å dra hodet ditt ut av skyene?" Sånt sårer så utrolig mye, og det er ikke lett å oppnå det man vil uten støttespillere heller...

Malin

11.okt.2009 kl.23:43

sv; kalles vell kanskje innlegg.. er inne på selve bloggen! tenkte etterpå at jeg skulle kanskje ha sendt det til deg på mail,men da hadde jeg allerede sendt det:p

Malin

11.okt.2009 kl.23:46

sv; eller innboks heter det jo! :P
Jeg drømmer også om å leve av å skrive.. jeg tror ikke jeg er flink nok,men jeg skal skrive minst èn bok.Sliter litt med å finne tilbake den selvtilliten jeg en gang hadde når det gjelder skriving. Men med positive kommentarer fra Jostein Gaarder på mail i fortiden,så vet jeg at jeg kan det :)

Dette er første gangen noen annen enn meg vet dette,så føl deg æret Reidun ;)

Rita

11.okt.2009 kl.23:59

kjenner meg igjen i noe av dette. Er fint å få "thumb up" når man deler en gladnyhet ! :D

Men det er ikke alle som forstår hva den lille eller store gladnyheten betyr for mennesket som får den :/ Det er utrolig trist !

Kjempe bra skrevet Reidun Beate ! Følg drømmen for du kommer til å bli en stor forfatter en dag :D

Theri

12.okt.2009 kl.00:01

Jeg kjenner meg veldig igjen! Jeg også vil at andre skal være stolt av meg. Jeg vil ha annerkjennelse for det jeg har oppnådd, og få bekreftet at andre også har tro på meg. Da får jeg lyst til å vise at jeg kan komme meg enda lenger. Og ja, jeg føler meg veldig misforstått av veldig mange. Jeg føler at andre ikke forstår meg helt, og at det jeg prøver å formidle ikke når gjennom til andre.

KAYSO

12.okt.2009 kl.00:17

Huff jeg vet akkurat hvordan du har det, eller i allefall delvis. Jeg fikk ikke "lov" av mamma til søke meg inn på fotoskole da jeg var ferdig med videregående. Hun mente at det ikke var en ordentlig utdanning eller en jobb jeg kunne leve bra av... så jeg måtte love henne å ta en "ordentlig" utdanning først, så kunne jeg evt holde på med sånt "tull" som hun sa. Jeg husker jeg syntes det var et skikkelig slag i ansiktet, for det var virkelig det jeg ville studere og holde på med. Stå på Reidun Beate - er det meant to be, så blir det :)

sv: tusen takk for det :) Ja, bordene er skikkelig fine, og det stuebordet er jo faktisk ganske så rimelig også :)

Tonje H

12.okt.2009 kl.00:25

Jeg vet så sinsykt godt hvordan du har det. Jeg har alltid vært veldig anderledes enn resten av familien min. Jeg har veldig mange tanker, og er på mange måter mye mer filosofisk enn de er.. Mange ganger har jeg forsøkt å tørre å drømme om å bli forfatter, men mine foreldre er veldig opptatt av "ordentlige" jobber. Jobber som gir meg masse penger. Drømmer tjener man ikke noe på, og det blir for usikkert. Så serfor har jeg aldri turt å følge drømmen min. Men den er der fremdeles. Derfor begynte jeg med en blogg i stedet. Og det er ikke det samme i det hele tatt.

Martine [:

12.okt.2009 kl.00:28

ja, egentli.. men håper det blir bedre for deg :) og lev ut drømmen : D

Maria

12.okt.2009 kl.00:30

utifra det jeg lser på bloggen tror jeg du vil bli en fantastisk forfatter, jeg gleder meg værtfall til å lese bøkene dine :)

Godkjennelse er noe som er viktig for alle mennesker tror jeg... værtfall meg. Er så trist når man føler at man ikke har det fra sine egne foreldre engang :(

Ine Kristin

12.okt.2009 kl.00:38

Jeg forstår deg så utrolig godt. Jeg er helt lik selv. Om jeg gjør

eller oppnår noe som jeg blir stolt over meg selv for, syntes jeg

det er på en måte viktig at noen andre også blir stolt over meg.

Jeg trenger å høre det fra noen andre enn meg selv også.

Så absolutt forståelig, det er helt menneskelig.

Ida Marie

12.okt.2009 kl.00:55

tror de fleste føler på dette innimellom, noen oftere enn andre.

det er trist når spesielt de personene du vil det skal være viktig for sammen med deg,

enten vender ryggen eller ikke forstår.

jeg syns det er utrolig beundringsverdig at selv om du virker å ha møtt motgang på din vei,

så virker du like motivert, like inspirert.

kristinefargerik

12.okt.2009 kl.01:07

Uff høres ikke bra ut vennen <3 Det går jo ann å være forfatter og samtidig jobbe med noe annet (som ikke krever lang utdannelse), da får du jo gjøre det du virkelig vill - skrive!

Det er ufattelig slemt å se ned på deg pga dine drømmer og ønsker for framtiden, slike kan da umulig være ekte venner, som virkelig bryr seg om deg. Slike skal støtte deg, og få deg til å få trua på deg selv, slik at du når målene dine + litt lengere <3 Im here for you!

Caroline

12.okt.2009 kl.01:14

Jeg sier drit i hva andre skulle mene! Det er ditt liv :)

veronica

12.okt.2009 kl.04:58

For å virkelig ha tro på seg selv må en vite at andre tror like mye, om ikke mer enn det en selv gjør. Det at andre aksepterer ditt mål, hjelper deg på veien og stiller opp har så utrolig mye å si for om mål blir oppnådd eller ikke.

Mennesker har drømmer, og det er de som virkelig følger drømmene sine som lever et meningsfullt liv. Følger en ikke drømmene sine og bare henger med, så får en et kjedelig liv hvor en egentlig lurer på hvorfor en skal stå opp om morgenen. Det er ikke et liv jeg ville valgt.

En må huske at det er menneskelig og feile, men det er også menneskelig å reise seg opp igjen, og å heve seg over det stadiet en var på før.

Lykke til :)

kari rasmussen

12.okt.2009 kl.07:37

SV: Ja det er virkelig altfor tidlig med julemarsipan nå. Det er BARE oktober. Jeg liker det ikke heller så kanskje derfor jeg reagerer ekstra :P

Håper du har hatt en bra helg søta <3

Randi

12.okt.2009 kl.08:48

Jeg har det på akkurat samme viset. Jeg skriver også litt på fritiden. Men jeg vet ikke om jeg vil publisere det noen gang, akkurat fordi som du sier at folk mener forfatter ikke er noe yrke... Jeg skulle ønske foreldrene mine brydde seg mer, de har ikke vært og besøkt meg her hvor jeg studerer en eneste gang. Og jeg har snart vært he i tre år... Greit, de har gård og rutiner, men er det så for mye forlangt å be dem ta litt del i livet mitt? Pappa sa at etter at han fant bloggen min og leste så har han lært mer om meg på to uker enn på to år... Og det sier vel sitt...

Linn Marie

12.okt.2009 kl.09:27

Uff jeg vet akkurat hvordan du føler det. Nettopp derfor jeg ikke forteller noen i familien og nesten ingen av vennene mine at jeg blogger. De synes det er teit nemlig.

Mariell

12.okt.2009 kl.10:25

Jeg føler med deg. I grunn er alle annerledes, om du er normal er det unormal, men så er du like unormal lik alle andre. Men samtidig så vil vi føle oss annerledes. Menneskelig.

Jeg har sluttet å fortelle hva som hender på skolen eller på jobben til mamma, jeg føler jeg bare plager henne med min snakking. Like godt å holde kjeft, ikke sant? Derfor er det godt man har venner (og blogg?), du rekker til folk som vet hvordan du føler deg :)

Ha en strålende dag, og hils Bjørn :D

Tone

12.okt.2009 kl.11:49

Forfatter er jo et utrolig spennende yrke, og virkelig noe ikke alle kan gjøre! De burde være kjempestolte av deg!!!!!! Men jeg forstår forsåvidt godt hva du mener.. Bare en "filleting" (i følge alle andre, ikke meg..) som bloggen min, skaffer meg mange hånlige og slemme kommentarer.. Og som du sier, det er nesten skummelt å ringe for å fortelle gode nyheter, fordi de alltid blir gjort små og ubetydelige, og det blir ikke positivt i det hele tatt.. Jeg tror kanskje vi begge er litt for avhengige av å føle at andre aksepterer oss og det vi gjør:-) Uansett er jeg utrolig imponert over deg som står på ditt. Ikke la noen ødelegge drømmene dine, jeg er helt sikker på at jeg om ikke så lenge står med en bok av deg i hånda. Håper du vil signere den for meg;-)

Toyni

12.okt.2009 kl.14:27

jeg har også en sterk trang for å bli godtatt, og liker ikke når drømmene mine blir ledd av. derfor holder jeg for det meste kjeft. da tenker jeg at jeg skal vise dem, og det skal jeg.

Monica

12.okt.2009 kl.20:23

Så utrolig synd at dy ikke blir møtt med den forståelsen og støtten du fortjener. Jeg og mange her har troen på deg og vi støtter deg 100 %. Jeg skjønner at det ikke kan erstatte støtten fra dine nærmeste, men det er støtte i allfall. Og som du ser er du ikke alene om å oppleve dette. Merkelig hvor lite støttende mennesker kan være. Min søster studerer fotografi i utlandet nå, og jeg tror det hjelper henne mye at hele familien står bak henne og støtter drømmen hennes selv om den er uvanlig. Jeg synes alle fortjener den samme støtten som hun får. *klem*

Maja Piraja

12.okt.2009 kl.21:05

Vet akkurat hvordan det er. "Du blir nok lærer du også til lsutt, akkurat som alle andre." All ære til lærere, men det er ikke det du vil høre når man studerer grafisk design og kunst...Sukk :)

Marie

12.okt.2009 kl.21:15

Jeg hadde det veldig sånn en periode med min drøm. Det var liksom så uoppnåelig, og alle sa at: det kommer du ikke til å greie, for det er så vanskelig. Har man tro på seg selv, og sier: vet du hva, uansett hva du sier, så kommer jeg til å greie det, for jeg er 150% innstilt på at jeg skal greie det, og hvis jeg ikke greier det på det første forsøket, så prøver jeg igjen. Jeg gleder meg til den dagen jeg er ferdig utdannet makeupartist og kan si: "IN YOUR FACE !" til de som tvilte på meg :)

Reven

13.okt.2009 kl.21:02

Det er drømmen din å være forfatter: det tror jeg de fleste kan forstå og respektere. Men ikke kall deg forfatter før du har utgitt noe; det er som om jeg skulle kalt meg advokat nå, etter to måneder på jus-studiet. Hvis du tar deg selv alvorlig så vil andre også ta deg alvorlig. Men da må du bruke begrepet riktig og ikke legge mer eller mindre i det.

Liljen

15.okt.2009 kl.19:16

Ooi, skriver du bok?? Så spennende! Hva handler den om?

Skriv en ny kommentar

Reidun Beate - 21 & nygift!

Reidun Beate - 21 & nygift!

21, Trondheim

Jeg er en litt småchubby søtis på 158cm. Midt i trynet, så har jeg en god del fine fregner + en litt for bred nese. Bloggen er en stor del av livet mitt. Her forteller jeg absolutt alt uansett humør. Innholdet består for det meste av mitt liv som nygift, tanker, følelser og kjærlighet. Jeg vil at livet mitt skal være fantastisk på absolutt alle måter. Er det for mye forlangt? Kontakt meg ved å sende mail til: nudier_87@hotmail.com.

bloglovin Blogglisten

Kategorier

Arkiv

hits