It hurts to be different.

Noen dager skulle jeg nske jeg var som de fleste andre. Jeg fler meg s "annerledes." Husker frste gangen jeg fortalte til mamma at jeg ville skrive, og at jeg skrev bok. I begynnelsen begynte hun le, og trodde ikke noe p meg. N virker det som hun tar det mer serist, men jeg savner forstelsen av henne for hva jeg drmmer om. " vre forfatter er liksom ikke noe spesielt eller noen virkelig jobb.." Slik fler jeg at mange av mine nrmeste ser p det. Det er veldig vondt for meg fle at de tenker slik om drmmen min. Godkjennelse er utrolig viktig for meg!

Det som er STORT for meg virker det ikke som de forstr en gang. Jeg fler meg som en skikkelig idiot til tider.. N har det gtt s langt, at jeg nesten gruer meg til ringe for fortelle noe positivt. Jeg vet jo aldri hvordan de reagerer. Hvis jeg er superglad for noe, s blir jeg faktisk deppa av dele nyhetene mine..

For meg er det ikke bra nok kun vre stolt av meg selv. Jeg vil at andre skal vre det ogs! Det synes jeg ikke er egoistisk, men menneskelig!

Fler du deg misforsttt av de rundt deg?

previewdju4uayjvj2ecjxn500large
Foto: Weheartit. Bildet er linket.

31 kommentarer

Maiken

11.okt.2009 kl.22:57

Jeg tenker da, at skriving og det skrive en bok, ikke er s "vanlig" for noen p 21 r gjre. Derfor blir det kanskje ikke tatt like srist som du sier. Fordi man ser for seg eldre personer som gjr slikt. Fortsett ha tro p det du vil og du vil n mlene dine (ja, det der hrtes klisje ut, men det er noe i det). Jeg synes det hres helt topp ut skulle skrive en bok! Tror ikke det hadde vrt noe for meg, men om jeg hadde gjort det en gang, s hadde jeg vrt stolt nr jeg hadde ftt ferdig en bok. For DET er masse arbeid! :)

Hilde

11.okt.2009 kl.23:09

I blant fler jeg meg ikke god nok, eller at de absolutt ikke forstr. Da jeg bestemte meg for blogge fikk jeg kommentaren: "Er du s spennende da?" Lurer p hvor den skalte sttten blir av noen ganger...

Christine .

11.okt.2009 kl.23:10

Jeg vet p en mte hvordan det er og fle seg annerledes. Fr s jeg p en forfatter som en person uten en virkelig jobb, som en person som er lat og ikke gidder f en skikkelig jobb. N lurer jeg p hva ialledager jeg tenkte p. Det er en drm, noe man nsker - og like mye en virkelig jobb som barnehagetante er.

Jeg nsker ogs at andre aksepterer det jeg nsker og drive med, men slik tror jeg det er med mange andre ogs. Du er utrolig flink til og skrive, gjr det du nsker og prv f andre til og forst. Vr stolt av deg selv. Ha tro p deg selv, og f andre til og forst.. Du fortjener det :)

Malin

11.okt.2009 kl.23:12

Vi har mye til felles..det skal vre sikkert! For meg er det s utrolig viktig at mine nrmeste godkjenner mine valg o.l og at jeg fr full sttte nr jeg skal gjre noe! fr jeg det ikke blir jeg bde skuffet lei meg! slik er det bare.. :/ Ja, fler meg titt og ofte missforsttt og da fler man seg ikke mye bra:(

Jeg synes du er knalltff som skal bli forfatter, er nok ikke det letteste!Og at du flger drmmen din er bare s BRA Reidun:D

bli forfatter m vre bde spennende og interessant for deg som elsker skrive! ;)

Ps: sendte deg ett brev p her inne p bloggen her om dagen;)

Klem:)

<3 Marielle

11.okt.2009 kl.23:18

uffda, hrtes ikke bra ut..

Susanne

11.okt.2009 kl.23:33

Uten tvil. Er mange hp og drmmer jeg har lagt i vasken pg.a de nrmeste rundt meg som bare har svart sarkastisk; "Jaja, lykke til Susanne... Forresten, nr skal du begynne dra hodet ditt ut av skyene?" Snt srer s utrolig mye, og det er ikke lett oppn det man vil uten stttespillere heller...

Malin

11.okt.2009 kl.23:43

sv; kalles vell kanskje innlegg.. er inne p selve bloggen! tenkte etterp at jeg skulle kanskje ha sendt det til deg p mail,men da hadde jeg allerede sendt det:p

Malin

11.okt.2009 kl.23:46

sv; eller innboks heter det jo! :P
Jeg drmmer ogs om leve av skrive.. jeg tror ikke jeg er flink nok,men jeg skal skrive minst n bok.Sliter litt med finne tilbake den selvtilliten jeg en gang hadde nr det gjelder skriving. Men med positive kommentarer fra Jostein Gaarder p mail i fortiden,s vet jeg at jeg kan det :)

Dette er frste gangen noen annen enn meg vet dette,s fl deg ret Reidun ;)

Rita

11.okt.2009 kl.23:59

kjenner meg igjen i noe av dette. Er fint f "thumb up" nr man deler en gladnyhet ! :D

Men det er ikke alle som forstr hva den lille eller store gladnyheten betyr for mennesket som fr den :/ Det er utrolig trist !

Kjempe bra skrevet Reidun Beate ! Flg drmmen for du kommer til bli en stor forfatter en dag :D

Theri

12.okt.2009 kl.00:01

Jeg kjenner meg veldig igjen! Jeg ogs vil at andre skal vre stolt av meg. Jeg vil ha annerkjennelse for det jeg har oppndd, og f bekreftet at andre ogs har tro p meg. Da fr jeg lyst til vise at jeg kan komme meg enda lenger. Og ja, jeg fler meg veldig misforsttt av veldig mange. Jeg fler at andre ikke forstr meg helt, og at det jeg prver formidle ikke nr gjennom til andre.

KAYSO

12.okt.2009 kl.00:17

Huff jeg vet akkurat hvordan du har det, eller i allefall delvis. Jeg fikk ikke "lov" av mamma til ske meg inn p fotoskole da jeg var ferdig med videregende. Hun mente at det ikke var en ordentlig utdanning eller en jobb jeg kunne leve bra av... s jeg mtte love henne ta en "ordentlig" utdanning frst, s kunne jeg evt holde p med snt "tull" som hun sa. Jeg husker jeg syntes det var et skikkelig slag i ansiktet, for det var virkelig det jeg ville studere og holde p med. St p Reidun Beate - er det meant to be, s blir det :)

sv: tusen takk for det :) Ja, bordene er skikkelig fine, og det stuebordet er jo faktisk ganske s rimelig ogs :)

Tonje H

12.okt.2009 kl.00:25

Jeg vet s sinsykt godt hvordan du har det. Jeg har alltid vrt veldig anderledes enn resten av familien min. Jeg har veldig mange tanker, og er p mange mter mye mer filosofisk enn de er.. Mange ganger har jeg forskt trre drmme om bli forfatter, men mine foreldre er veldig opptatt av "ordentlige" jobber. Jobber som gir meg masse penger. Drmmer tjener man ikke noe p, og det blir for usikkert. S serfor har jeg aldri turt flge drmmen min. Men den er der fremdeles. Derfor begynte jeg med en blogg i stedet. Og det er ikke det samme i det hele tatt.

Martine [:

12.okt.2009 kl.00:28

ja, egentli.. men hper det blir bedre for deg :) og lev ut drmmen : D

Maria

12.okt.2009 kl.00:30

utifra det jeg lser p bloggen tror jeg du vil bli en fantastisk forfatter, jeg gleder meg vrtfall til lese bkene dine :)

Godkjennelse er noe som er viktig for alle mennesker tror jeg... vrtfall meg. Er s trist nr man fler at man ikke har det fra sine egne foreldre engang :(

Ine Kristin

12.okt.2009 kl.00:38

Jeg forstr deg s utrolig godt. Jeg er helt lik selv. Om jeg gjr

eller oppnr noe som jeg blir stolt over meg selv for, syntes jeg

det er p en mte viktig at noen andre ogs blir stolt over meg.

Jeg trenger hre det fra noen andre enn meg selv ogs.

S absolutt forstelig, det er helt menneskelig.

Ida Marie

12.okt.2009 kl.00:55

tror de fleste fler p dette innimellom, noen oftere enn andre.

det er trist nr spesielt de personene du vil det skal vre viktig for sammen med deg,

enten vender ryggen eller ikke forstr.

jeg syns det er utrolig beundringsverdig at selv om du virker ha mtt motgang p din vei,

s virker du like motivert, like inspirert.

kristinefargerik

12.okt.2009 kl.01:07

Uff hres ikke bra ut vennen <3 Det gr jo ann vre forfatter og samtidig jobbe med noe annet (som ikke krever lang utdannelse), da fr du jo gjre det du virkelig vill - skrive!

Det er ufattelig slemt se ned p deg pga dine drmmer og nsker for framtiden, slike kan da umulig vre ekte venner, som virkelig bryr seg om deg. Slike skal sttte deg, og f deg til f trua p deg selv, slik at du nr mlene dine + litt lengere <3 Im here for you!

Caroline

12.okt.2009 kl.01:14

Jeg sier drit i hva andre skulle mene! Det er ditt liv :)

veronica

12.okt.2009 kl.04:58

For virkelig ha tro p seg selv m en vite at andre tror like mye, om ikke mer enn det en selv gjr. Det at andre aksepterer ditt ml, hjelper deg p veien og stiller opp har s utrolig mye si for om ml blir oppndd eller ikke.

Mennesker har drmmer, og det er de som virkelig flger drmmene sine som lever et meningsfullt liv. Flger en ikke drmmene sine og bare henger med, s fr en et kjedelig liv hvor en egentlig lurer p hvorfor en skal st opp om morgenen. Det er ikke et liv jeg ville valgt.

En m huske at det er menneskelig og feile, men det er ogs menneskelig reise seg opp igjen, og heve seg over det stadiet en var p fr.

Lykke til :)

kari rasmussen

12.okt.2009 kl.07:37

SV: Ja det er virkelig altfor tidlig med julemarsipan n. Det er BARE oktober. Jeg liker det ikke heller s kanskje derfor jeg reagerer ekstra :P

Hper du har hatt en bra helg sta <3

Randi

12.okt.2009 kl.08:48

Jeg har det p akkurat samme viset. Jeg skriver ogs litt p fritiden. Men jeg vet ikke om jeg vil publisere det noen gang, akkurat fordi som du sier at folk mener forfatter ikke er noe yrke... Jeg skulle nske foreldrene mine brydde seg mer, de har ikke vrt og beskt meg her hvor jeg studerer en eneste gang. Og jeg har snart vrt he i tre r... Greit, de har grd og rutiner, men er det s for mye forlangt be dem ta litt del i livet mitt? Pappa sa at etter at han fant bloggen min og leste s har han lrt mer om meg p to uker enn p to r... Og det sier vel sitt...

Linn Marie

12.okt.2009 kl.09:27

Uff jeg vet akkurat hvordan du fler det. Nettopp derfor jeg ikke forteller noen i familien og nesten ingen av vennene mine at jeg blogger. De synes det er teit nemlig.

Mariell

12.okt.2009 kl.10:25

Jeg fler med deg. I grunn er alle annerledes, om du er normal er det unormal, men s er du like unormal lik alle andre. Men samtidig s vil vi fle oss annerledes. Menneskelig.

Jeg har sluttet fortelle hva som hender p skolen eller p jobben til mamma, jeg fler jeg bare plager henne med min snakking. Like godt holde kjeft, ikke sant? Derfor er det godt man har venner (og blogg?), du rekker til folk som vet hvordan du fler deg :)

Ha en strlende dag, og hils Bjrn :D

Tone

12.okt.2009 kl.11:49

Forfatter er jo et utrolig spennende yrke, og virkelig noe ikke alle kan gjre! De burde vre kjempestolte av deg!!!!!! Men jeg forstr forsvidt godt hva du mener.. Bare en "filleting" (i flge alle andre, ikke meg..) som bloggen min, skaffer meg mange hnlige og slemme kommentarer.. Og som du sier, det er nesten skummelt ringe for fortelle gode nyheter, fordi de alltid blir gjort sm og ubetydelige, og det blir ikke positivt i det hele tatt.. Jeg tror kanskje vi begge er litt for avhengige av fle at andre aksepterer oss og det vi gjr:-) Uansett er jeg utrolig imponert over deg som str p ditt. Ikke la noen delegge drmmene dine, jeg er helt sikker p at jeg om ikke s lenge str med en bok av deg i hnda. Hper du vil signere den for meg;-)

Toyni

12.okt.2009 kl.14:27

jeg har ogs en sterk trang for bli godtatt, og liker ikke nr drmmene mine blir ledd av. derfor holder jeg for det meste kjeft. da tenker jeg at jeg skal vise dem, og det skal jeg.

Monica

12.okt.2009 kl.20:23

S utrolig synd at dy ikke blir mtt med den forstelsen og sttten du fortjener. Jeg og mange her har troen p deg og vi sttter deg 100 %. Jeg skjnner at det ikke kan erstatte sttten fra dine nrmeste, men det er sttte i allfall. Og som du ser er du ikke alene om oppleve dette. Merkelig hvor lite stttende mennesker kan vre. Min sster studerer fotografi i utlandet n, og jeg tror det hjelper henne mye at hele familien str bak henne og sttter drmmen hennes selv om den er uvanlig. Jeg synes alle fortjener den samme sttten som hun fr. *klem*

Maja Piraja

12.okt.2009 kl.21:05

Vet akkurat hvordan det er. "Du blir nok lrer du ogs til lsutt, akkurat som alle andre." All re til lrere, men det er ikke det du vil hre nr man studerer grafisk design og kunst...Sukk :)

Marie

12.okt.2009 kl.21:15

Jeg hadde det veldig snn en periode med min drm. Det var liksom s uoppnelig, og alle sa at: det kommer du ikke til greie, for det er s vanskelig. Har man tro p seg selv, og sier: vet du hva, uansett hva du sier, s kommer jeg til greie det, for jeg er 150% innstilt p at jeg skal greie det, og hvis jeg ikke greier det p det frste forsket, s prver jeg igjen. Jeg gleder meg til den dagen jeg er ferdig utdannet makeupartist og kan si: "IN YOUR FACE !" til de som tvilte p meg :)

Reven

13.okt.2009 kl.21:02

Det er drmmen din vre forfatter: det tror jeg de fleste kan forst og respektere. Men ikke kall deg forfatter fr du har utgitt noe; det er som om jeg skulle kalt meg advokat n, etter to mneder p jus-studiet. Hvis du tar deg selv alvorlig s vil andre ogs ta deg alvorlig. Men da m du bruke begrepet riktig og ikke legge mer eller mindre i det.

Liljen

15.okt.2009 kl.19:16

Ooi, skriver du bok?? S spennende! Hva handler den om?

Skriv en ny kommentar

Reidun Beate - 21 & nygift!

Reidun Beate - 21 & nygift!

21, Trondheim

Jeg er en litt smchubby stis p 158cm. Midt i trynet, s har jeg en god del fine fregner + en litt for bred nese. Bloggen er en stor del av livet mitt. Her forteller jeg absolutt alt uansett humr. Innholdet bestr for det meste av mitt liv som nygift, tanker, flelser og kjrlighet. Jeg vil at livet mitt skal vre fantastisk p absolutt alle mter. Er det for mye forlangt? Kontakt meg ved sende mail til: nudier_87@hotmail.com.

bloglovin Blogglisten

Kategorier

Arkiv

hits